Brukertesting handler i bunn og grunn om noe veldig enkelt: å sjekke om løsningen fungerer for dem den er laget for. Ikke for prosjektgruppen, ikke for designeren, ikke for utvikleren – men for brukeren.
Når vi utvikler digitale løsninger, er det lett å låse seg i egne ideer, design og innhold. Vi har jo så utrolig mye bra å si om oss selv. Men er det sikkert at vår fortelling er interessant for alle andre?
Hvorfor teste?
Brukertesting hjelper deg å finne ut hva som faktisk fungerer, oppdage fallgruver og hindringer som skaper frustrasjon, og unngå å bruke tid og penger på funksjoner som ikke blir brukt. Du får et bedre grunnlag for å ta valg som ikke er basert på antakelser, men på ekte brukeropplevelser.
Typiske funn er ofte knyttet til navigasjon, innhold som ikke når frem, eller at brukeren kategoriserer og søker annerledes enn vi trodde. Kanskje har vi plassert viktige elementer på steder brukeren ikke forventer, eller skjemaer som stopper dem underveis.
Det trenger ikke være komplisert
Mange tenker at brukertesting høres komplisert og dyrt ut. Men det er både dyrere og mer komplisert å lansere en løsning som ikke fungerer – der brukerne ikke finner det de kom for, ikke får utført det de skal, eller irriterer seg så mye at de aldri kommer tilbake.
Heldigvis finnes det mange måter å gjøre dette på. Man kan tilpasse både tid, ressurser og formål etter hvor man er i prosessen.
Kvantitativ testing – mønstre i tall
Kvantitative brukertester gjennomføres på mange brukere og kan avdekke statistiske mønstre i brukeratferd. Her benytter vi verktøy som A/B-testing, heatmaps og analyseplattformer som Google Analytics, Hotjar eller Maze for å måle klikkrater, fullføringsgrad og tidsbruk. Denne metoden egner seg godt til å bekrefte hypoteser eller måle effekten av endringer.
Kvalitativ testing – innsikt i tankemønstre og handlinger
En stor fordel med kvalitative brukertester er at de gir innsikt i hva brukerne tenker og hvorfor de gjør som de gjør. Ved å snakke med og observere noen få brukere får man en bedre forståelse av behov, frustrasjoner og forventninger. Denne typen testing gir konkrete tilbakemeldinger som er svært nyttige når man skal forbedre løsninger og skape gode brukeropplevelser, spesielt tidlig i designprosessen.
Vi gjennomfører gjerne modererte tester der vi sitter en til en med brukeren og går gjennom konkrete oppgaver. Dette pleier ofte å starte med et lite brukerintervju før vi går over til konkrete oppgaver eller caser som testeren skal utføre. Vi ber testeren tenke høyt, slik at vi i tillegg til å se hva de gjør, også får vite hva de tenker om det de ser.
Videre kan vi teste hele nettsider, enkeltfunksjoner, papirskisser eller designprototyper – avhengig av hvor i prosjektet vi er. Tidlig testing på skissenivå gir oss mulighet til å teste strukturen før vi investerer i design og utvikling.
Endelig kan vi også benytte såkalt geriljatesting. Dette innebærer raske, uformelle tester med brukere direkte i miljøer hvor løsningen potensielt skal brukes. Et eksempel er å stille seg opp på knutepunkter for kollektivtrafikk om man skal teste f.eks. en app for å bestille billetter. Denne metoden fungerer best for å teste funksjoner eller andre mindre løsninger, og kan gi raske tilbakemeldinger i tidlig fase.
Lær av brukerne
Brukertesting handler ikke om å «ta noen på feil», men om å lære. Det er et verktøy for å komme tettere på brukerne, forstå behovene deres og lage løsninger som fungerer i praksis. Når man lar ekte mennesker være en del av utviklingsprosessen, blir løsningene enklere, mer treffsikre – og ikke minst langt mer brukervennlige.
Ønsker du å vite mer om hvordan vi kan hjelpe deg med brukertesting? Ta kontakt!